Sykling

Per ved Melsomvik en fin sommerkveld, nesten framme i Sandefjord, for noen år siden.

Når jeg sykler, opplever jeg friheten i tråkke mot fjerne åser og kjenne kreftene fra viljen og fra føttene. Når jeg sykler, kjenner jeg spenningen og livspulsen i et glimt av en vakker kvinne på den andre siden av veien, bak en hagehekk eller i en passerende bil. Jeg strekker ut kroppen i en blomstereng, spiser camembertosten rett fra sølvpapiret og lar meg selv bli spist av maurene. Kløen fra insekter og gresstrå, den såre rumpa og de varme blaffene i blikk fra tilfeldig forbipasserende forteller meg at jeg er i live. Hva mer kan en mann håpe på bortsett fra å unngå punkteringer og et langvarig alderdoms-sløvsinn?

Sommeren 1999 syklet sønnen min Per (15) og jeg fra Kiel til Paris. Men oftere sykler jeg fram og tilbake til Sandefjord, der vi har hytta vår. Nedenfor har jeg listet opp noen av rutene jeg har syklet.

Sandefjord - Oslo,østsiden

Beskrivelse av turen

Jeg startet fra Sandefjord en kald maidag med vinden rett i fleisen. Veien fra Sandefjord forbi Råstad til Stokke er pen selv i surt vær. Jeg ankom Tønsberg og inntok en av de firkantede hamburgerne til Oskars bar på jernbanestasjonen mens jeg leste en artikkel om Bill Gates i Morgenbladet. Man blir sulten av kaldt vær og fyrer opp med en Japp før turen går videre langs riksveien til Horten.

Riksveien finner du ved å ta til venstre i v-krysset rett på andre siden av jernbaneovergangen ved stasjonen. Her er det fin sykkelsti hele veien, men se opp for forvirrende avstikkere etter at de første oppoverbakkene gjennom furuskog og forbi andedammer er passert. Du kan lett komme inn på en vei mot Slagen isteden. Hold deg på sykkelstiene i nærheten av riksveien.

Jeg har oppgitt avstanden til Borre kirke fordi jeg her tidligere har gjort stopp med barna mine for å bade og for å overnatte i telt på Borrestranda camping. Nå gikk imidlertid ferden rett ned på kaia og inn på ferga. Portene slo igjen og Vestfold fylke gled akterut før jeg hadde fått låst sykkelen.

I Moss lettet været. Det er fint å kjøre langs vannet gjennom smale smug forbi Peterson pappfabrikker, mosseluktens hjem. Arbeiderboligene i området omkring er fint pusset opp, og veien går i bro over en søt liten foss.

Veien fra Moss til Kambo er ikke spesielt pen, men Kambo stasjon er ny og fin og markerer begynnelsen på en lang og pen men bakkete strekning. Du tar til venstre i det første krysset etter Kambo stasjon, men i det neste krysset skal du ikke videre til høyre mot Son, men rett fram. Da kommer du inn i Son vestfra langs blide hvitmalte trehus. Kafe Tordenskiold nede ved småbåthavna er Sons minst artyfarty sted, men med flott beliggenhet for en pils i sommervarmen. I dag var vinden for kald, og jeg tråkket videre mot Vestby.

Følg skiltene mot Vestby kirke og vær forberedt på en lang nedoverbakke og en enda lenger oppoverbakke. Ved Vestby kirke tar du til venstre mot Hvidsten og følger så skiltene videre mot Son.

I utkanten av Son dumper veien deg ned bak regionens hesligste kjøpesenter. Sving til venstre i rundkjøringen i retning mot Ås og fortsett omtrent en kilometer til veien mot Fagerstrand tar av til venstre.

Nå er du inne på siste etappe. Ved Fagerstrand skal du opp til høyre femti meter forbi til en butikk og så til venstre igjen. Ca. 1,3 kilometer etter Fagerstrand har du et lite badevann med svaberg på venstre hånd.

Etter avkjørsel til Svestad brygge har du en fæl kneik foran deg, men når den er passert er du snart i Fjellstrand. Et litt kjedelig og stygt parti som blant annet passerer et halvt nedtappet drikkevann fører deg til utsiktspunktet før bakkene ned mot Nesoddtangen. Like før utsiktspunktet passerer du en storkiosk der det går an å kjøpe litt godteri som fortæres filosofisk skuende utover fjorden og flyene som ennå lander på Fornebu.

Fra utsikten går det nesten bare nedover til Nesoddtangen. Denne gangen var jeg mirakuløst heldig også her og skled rett inn på båten til Aker Brygge idet den løsnet fortøyningene.

Fra Aker Brygge går sykkelveien over Karl Johan, forbi Sankt Olavs plass og mitt gamle gymnas Katta videre opp til Sankt Hans-haugen, forbi Sagene kirke og opp til Sinsenkrysset over Sandaker. Så kjører jeg sykkelstien fra Muselund til Årvoll, opp til Tonsenhagen og så gjennom skogen de siste metrene hjem til Rødtvedt.

Denne strekningen fra Sandefjord til Oslo langs østsiden og Nesoddlandet er bare 125 kilometer mot 160 kilometer langs vestsiden. Jeg har altså spart 35 kilometer, men har jukset litt med Nesoddbåten også.

Oslo - Sandefjord, vestsiden

Beskrivelse av turen

Det perfekte tissepause-stedet.

Jeg startet en fin sommerlig soldag i slutten av mai. Merkingen av sykkelsti mellom Oslo og Drammen er så som så. Flere steder kjørte jeg meg småvill. Ved Lysaker må man kjøre sykkestien på vestsiden av jernbanestasjonen for ikke å havne ut i en labyrint av et parkeringshus.

Ved Asker sykler man gjennom sentrum, forbi stasjonen og langs sporene. Hold mot venstre langs liten vei med bratt stigning gjennom skogkledt åsside og så inn i boligfelt. Kjør rett fram og så til høyre i tverrvei forbi busstoppet "Hulderveien". Så til venstre i første kryss ved en skole. Veien du nå kommer inn på blir mindre og til slutt en skogsvei som slynger seg vakkert gjennom skog og forbi vann og bondegårder. Perfekt sted for en tissepause. Veien munner så ut i et annet boligområde. Hold da til høyre nedover mot litt større hovedvei som du tar mot venstre. Denne veien går rakt forbi Dikemark og Liertoppen.

Seriøs punktering i mitt favorittstrøk i Drammen.

Du kommer inn i Drammen gjennom et rufsete men sjarmerende strøk på nedsiden av bomstasjonen ved Lier. Så må du kjøre litt sikk-sakk langs fortau og trafikkmaskiner før du kommer ned til den første brua over Drammenselva. Brua i seg selv er av smijern, gammel og sjarmerende. På andre sida av brua må du finne veien til Fjell, blokkbebyggelsen du ser høyt oppe i åsen til høyre for E18. Det går en vei dit opp som er merket blindvei fordi den er stengt med bom for privatbiler. Jeg kjørte litt vill her og tallene for denne strekningen i tabellen er følgelig litt for store. Følg den største veien oppover så kommer du ikke feil ...

Fra Fjell går veien videre ut mot Skoger kirke. Her er det en skyggefull plett under et stort tre på plenen foran kirkeporten som egner seg som rasteplass med flott usikt over køen på E18 og jordbruksbygdene mot Sande. Fra veikrysset ved Kirken skal du hverken ta til høyre mot Konnerud eller til venstre mot Fagerheim, men rett fram mot Klevjerhagen.

Fra veien mellom Eplerød og Hillestad bak åsene vest for Sande.

Følg skiltene videre til Klevjerhagen og Sande. Ved Sande stasjon er det fint å ta en pust i bakken og proviantere, for nå kommer bratte oppoverbakker. Sykle vest for sporene og hold mot høyre. Etter å ha krysset sletta stiger veien i slynger opp i åsene bak Sande. Det er en drøy bakke på omtrent fire kilometer, men med vakker utsikt mot Sande og Hurum og et glimt av byggearbeidene på den nye Sørlandske hovedvei som skal gå i tunnel og over bruer gjennom skar. Når du har passert toppen belønnes du med nedoverbakker mot Eplerød, der du tar til venstre mot Hillestad.

Fra veien mellom Eplerød og Hillestad bak åsene vest for Sande.

I krysset ved Hillestad svinger du til høyre ned bakken og kommer etter få hundre meter til et nytt kryss. Her starter en flat og kjedelig men rask etappe over jordene langs riksvei 35 mot Tønsberg. Etter omtrent 30 kilometer kommer du til riksveien ved Sem. La deg ikke lure av sykkelsti-skiltingen her, for du skal til høyre for å treffe Jarlsberg travbane. Jeg fortsatte rett fram langs sykkelstien mot Tønsberg og fikk en omvei forbi Jarlsberg flyplass. Tallene for avstand og tid i tabellen er derfor litt for store også for denne strekningen

Jarlsberg travbane er et typisk gatekjøkkensted hvor bensinstasjonromantikeren i meg våkner med en kald brus og en grillpølse. Videre går veien opp en litt trafikkfarlig bakke med mye mer trafikk enn veibredde. Det finnes en sykkelsti til høyre opp gjennom et boligfelt, men denne sykkelstien er en omvei. På toppen av den trafikkerte og masete bakken blir veien blidere igjen. Etter litt flatland kommer du til en lang slak nedoverbakke som lander deg mykt i Melsomvik ved bensinstasjonen. Dette er siste sted hvor man kan få kjøpt godteri før Sandefjord ....

De aller siste solstrålene på veien over Råstad mellom Stokke og Sandefjord

Ta til høyre forbi Pensjonistskolen mot Stokke. Etter en litt drøy oppoverbakke er du snart i Stokke og tar av opp til venstre forbi kirken, og så ned en bratt kneik og litt videre til en smal vei tar av mot høyre. Dette er turens siste og vakreste etappe gjennom skogholt og over åkre. Du hører flyene ruse på Torp i det fjerne, kjører over en jernbanebru og ser de første svabergene innerst på Østerøya i det fjerne. Du kommer inn mot Sandefjord langs toglinjen. Styr etter skulpturen på fjellet over jernbanestasjonen så finner du sentrum.

Den siste strekningen i tabellen er fra sentrum og ut til hytta vår like ved Ormestad på Vesterøya. Jeg parkerer sykkelen og konstaterer at sykkelhjulene har rullet ett hundre og seksti kilometer.

lorg.net 2002 - webmaster/editor - all right and not reserved