Tur i byen[Tilbake til musikk hovedsiden]Hvis lenka over ikke virker, kan du laste ned låta nedenfor:
Bildet viser meg i musikk-kroken på Rødvedt, ca. 1989. Som man ser i bakgrunnen, hadde jeg nå anskaffet meg et Orla MIDI masterkeyboard. (Orla er en italiensk orgelfabrikant. Program change-knappene hadde det med å sjalte ut, og da hjalp det å skru det fra hverandre og sprute på kontaktspray.) Den grå enheten med hvite knapper er Alesis MMT-8, den første rimelige MIDI-sequenceren. Den hadde "viskelærsknapper" a la Sinclair Spectrum, men et ganske lettfattelig grensesnitt med 8 spor som kunne bounces ned til ett sånn at man frigjorde 7 nye spor. Da jeg første gang ble kjent med Jan Inge "Ginge" Berentsen, komponerte han musikken til Barnetimeboka 1991 på en maken maskin. Jeg husker ennå hvordan fingrene hans raste over viskelærsknappene og jeg tenkte: Så virtuos blir jeg aldri ... Lydmodulen var Roland MT-32, den første rimelige multitimbrale MIDI-lydmodulen. At den var multitimbral, betød at den kunne spille forskjellige lyder på forskjellige MIDI-kanaler, altså at den var et helt flerspors musikkstudio i seg selv. Modellbetegnelsen MT-32 betød at den kunne spille 32 forskjellige toner ("partialer") på en gang. Dette høres mye ut, men siden flere av de beste lydene brukte opp 4 simultane partialer eller toner, ble de raskt brukt opp. MT-32 kombinerte korte samplede atakk-lyder (f.eks. strengeplukk, fløytepift, glass-pling) med enkle synthesizer-bølgeformer i sustain-fortsettelsen av lydklangen. På den måten kunne man i et lite dataminne lagre lyder som "lurte øret" (som er mest følsomt for anslags-kvaliteten av en lyd), til å tro at det hørte ekte samplede lyder. Det var den samme teknologien som var pakket inn i den revolusjonerende og dyrere synthen Roland D-50 som kom samtidig på slutten av åttitallet, men ikke var multitimbral. MT-32 inneholdt også et trommesett på midikanal 10. MT-32 støyet mye, og hadde en elendig innebygget global romklang. Når tonene klang ut, hørte du den klassiske "frynsingen" som karakteriserer lav bit-oppløsning. Men den var "varm" på sin særegne støyende måte, mye varmere enn den sterile oppfølgeren D-110. Uten editor-program på PC/Mac kunne du ikke redigere lydene, men måtte velge mellom 128 ferdiglyder. Noen av mine favorittlyder kan høres i "Tur i byen": "Dr. Solo" (solosynthen som spiller melodien), "Fantasy" (glassklokke-lydene i starten - kombinasjonen av glass-anslag med stryker-sustain som er blitt en klassiker siden), og "Orche Hit" (en 80-talls-klassiker som ble kompromittert en gang for alle på pop-låten "Ut mot havet" av Rune Rudberg.) "Tur i byen" ble komponert som et forsøk på å lage en fengende pop-melodi a la Grand Prix, men jeg fikk aldri presset ut av meg en tilsvarende fengende pop-tekst, så dere må nøye dere med denne instrumentalversjonen. lorg.net 2004 - webmaster/editor - all right and not reserved |
