Den grusomme naturen

Du har sikkert opplevd å våkne etter en urolig natt med stinn mage etter et litt for stort og seint kveldsmåltid. Ingen god følelse. Nå har faktisk astronomene også sett en stjerne som de mener har fordøyelsesproblemer - en rød kjempe som kan ha slukt tre gassplaneter på styrten. Fordøyelsesbesværet utfoldet seg i all sin prakt i stjernebildet Enhjøringen. Den stakkars lille stjernen flammet opp til seks hundre tusen ganger solas styrke - snakk om kosmisk halsbrann!

Tre gassplaneter ble trolig flammenes rov - og de var mange ganger større enn kjempen i vårt eget solsystem - Jupiter. Sånne stjerne-eksplosjoner er ikke sjeldne. Rett som flammer det opp nye stjerner - eller novaer som de kalles på astronomisk. Men novaer er egentlig ikke nye stjerner. Det er utlevde stjerner som blusser opp i en siste feberglans - og så dør de ut som gustne spøkelser.

Astronomene har oppdaget flere stjerner med kjempegassplaneter rundt seg. Men planeter på størrelse med vår egen jord er for små til å syns - og dessuten knapt store nok til å gi den grådige superstjernen den minste hikke. Likevel - tenk om en frodig, liten grønn klode forsvant ned i den romlende magen til superstjerna? Det får vi aldri vite.

Kanskje bodde det folk på den lille kloden - fredselskere og miljøvernere, dydige og pliktoppfyllende skapninger som levet i pakt med seg selv og naturen. Og så - ka-poff! Naturen tar hevn. I pakt med naturen, det også. Helt ufortjent.

På sett og vis sårer disse eksploderende stjernene vår menneskelige stolthet. Noe vil vi jo gjerne være best til, og er vi ikke den snilleste rasen i universet, så kan vi i i alle fall utrydde mesteparten av alt liv på jordas overflate. Men hvis sola ble nova ville ikke bare livet bli utryddet. Hele jordkloden ville fordampe. Kapoff - borte vekk og ikke noe titt-titt.

Slått på hjemmebane av Moder Natur, som har mange småskitne knep på lur, selv når sola klarer å holde seg seg i skinnet, bokstavelig talt. Forurensing? Alle eksosen vår blir som fjerter sammenlignet med støvskyene som lager natt midt på dagen etter at en komet har kollidert med jorda eller når jordskorpen revner i virkelig store vulkanutbrudd. Flere ganger har naturen selv blåst vekk mesteparten av livet i globale katastrofer - lenge før vi kunne hjelpe til. Et lite ekko av hva vi fortsatt kan vente oss har vi fra året etter at Norge fikk sin Grunnlov. I 1815 smalt Tambora-vulkanen i Indonesia. Sommeren 1816 ble avlyst, bokstavelig talt - sola ble formørket av støvskyene og middeltemperaturen sank med tre grader.

Uansett hva vi mennesker finner på av elendighet, så er naturen enda verre. Det naturen ikke har men som vi har, er medfølelse og rettferdighet.

Naturlovene er ikke skrevet av jurister. Det er menneskelovene som prøver å lage rettferdighet. Rettferdighet - det er vår egen oppfinnelse. Og derfor er faktisk menneskevern viktigere enn naturvern. For naturen overlever alltid. Det er menneskene vi må beskytte - mot oss selv, og mot de overraskelsene som naturen måtte ha i vente for oss. For det finnes fortsatt kometer over oss og lava under oss - og kanskje en supernova i melkeveiens nabolag.

Research:

Stjernen med fordøyelsesvansker.

lorg.net 2003 - webmaster/editor - all right and not reserved