Akers Tiende julen 1977 - utskrift

[Tilbake til biografien]

Vi ser oss med dette i stand til å bringe et supplement til bind II av Pamela Mitchells "Grunnleggende sykepleie". Dette kapitlet kan limes inn under "væske og ernæringsbalansen", og vil gjøre det fra før lovende bokverk helt fullkomment..

Væsketilførsel - mål og midler i sykepleieprosessen

En ikke uvesentlig faktor av stor betydning og vidtrekkende konsekvenser for såvel væskebalansen i et pasientsentrert system er de tilbud om isvann som et adekvat stimulus av de psykomotoriske prosesser. Johnson og Stykes (1964) har påvist en positiv sammenfallende korrelasjon og sammenheng mellom såvel hudens og tarmens funksjon, som de har påvist betydningen av ved liv og helse.

Tradisjonelt har sykepleierne bare gitt pasienten isvann uten videre, men dette er en fremgangsmåte basert på intuisjon og foreldede tenkemåter som ikke gjør det mulig på en vitenskapelig måte å videreføre erfaringer og evaluere resultatet. Sykepleierstudenten bør derfor, før hun tilbyr isvann, forsikre seg om at hun

• kjenner drikke- og svelgerefleksens anatomiske og fysiologiske forutsetninger
• kjenner vannets molekylare oppbygning og smeltepunkt
• kan gjøre rede for pasientens mentalt-emosjonelle bakgrunn, med henblikk på vannskrekk
• kjenner til hvordan en springkran er konstruert, med henblikk på ødelagte pakninger
• kjenner til de viktigste vannkildene i nærheten av sykehuset

Ifølge Lysarda W. Luddock (1968) vil det være av vesentlig betydning for gjennomføringen av tiltakene at isvannet er avkjølt. Hun har dessuten påvist en sammenheng mellom tørste og behov for vann. Stanley (1967) har utarbeidet en modell for isvann i helseperspektiv, der sykepleieren er fremstilt som en hvirvlende globus mellom liv og død. (Se figuren)

lorg.net 2002 - webmaster/editor - all right and not reserved