Athos - de første ukene

[Tilbake til Athos hovedside]

Athos liker å bli strøket og klødd på bryst og hals.

Å få hundehvalp er noe av det samme som å bli småbarnsforeldre igjen. De første ukene er det nattevåk og trassalder, men heldigvis i mindre doser enn for et lite menneskebarn. En hundehvalp er et dyr, og målet er ikke å ale hunden opp et selvstendig individ. Hunden må forstå at det er vi mennesker som er sjefene, selv når den har blitt voksen.

De første dagene av uka var det pent vær, og vi var mye ute. Allerede et par dager etter at vi hadde fått Athos, hadde vi fått gjerdet inn hagen slik at han ikke kunne komme seg ut. Dermed fikk han en stor og trygg tumleplass isteden for den lille innhegningen rett foran døra vi hadde laget av kompostbingegitter som et provisorium.

De første nettene skiftet vi to voksne på å sove nede i stua sammen med Athos, for å venne ham til å ligge i buret. Han kom ut to ganger om natta, og da tok vi ham raskt ut på trappa hvor han som regel gjorde fra seg.

Etter omtrent en uke flyttet vi buret ut på kjøkkenet, slik at han skulle vende seg til litt større avstand mellom oss og seg om natta. I dag la vi oss alle på soverommene i annen etasje, og lot ham ligge nede alene på kjøkkenet med en dør på gløtt. Han begynte å hyle to ganger om natta, og laget både prupper og dammer på kjøkkenet, men bortsett fra det sov han stort sett godt.

Athos lekebiter oss ganske ofte, og det vil vi vende ham av med. Vi sier "nei" og holder over munnen hans når han gjør det. Han får lov til å knurre, bite og "sjefe" over lekene sine, som stort sett er gamle barneleker. For tida er en trekloss favoritten. Han kommer nok til å bruke en stund på å bite istykker den!

Noen ganger blir han ganske "vill", og da må vi ta ham i nakkeskinnet og snakke virkelig hardt til ham. Det er ikke moro, men ganske nødvendig. Etter en skjennepreken roer han seg som regel.

Han blir ofte urolig av å bli klappet på ryggen, men når vi stryker ham over bryst og hals samtidig som vi snakker med ham, roer han seg ofte.

Athos i TV-sofaen.

En av Athos sine favorittsteder er den gamle fillete sofaen i TV-kroken. Der ligger han ofte og sover mens barna ser TV. Hvis han er for urolig, får han ikke være i sofaen, så dette kan være et sted å lære god oppførsel!

Vi har også en grønn skinnsofa og god stol der vi ofte sitter sammen med gjester, og der har han absolutt forbud mot å hoppe opp. Det går stort sett bra, han gir seg etter strengt tilsnakk og noen få forsøk.

I hagen har Athos oppdaget et spennende bed med oregano og andre urteplanter inntil en krok av huset. Her knurrer og romsterer han fælt, og leker tydeligvis slange- og musejakt. Han kommer gjerne ut igjen med en liten kvist eller et tørt blad som jaktbytte, og raser fram og tilbake over plenen i pur livsglede.

Athos spiser Eukanuba hvalpefor, noen ganger tørt og noen ganger oppbløtt med vann. Vi har fra begynnelsen av bestemt oss for aldri å gi ham mat fra bordet når vi spiser, for å unngå tigging. Men det kan jo hende at han får smake på godsaker fra kjøleskapet utenom våre måltider ...

lorg.net 2002 - webmaster/editor - all right and not reserved